Les en del av denne boken:

1

En solrik dag, ble jeg kjent med verden.

I en hage med åpenhjertige trær,

der  svært fulle granatepler med varme kropper,

rev sine røde klær  i gledelig henrykkelse.

Og  krystall brystene og benene kom ut

Og de parret mens de danset

Og jeg var forvirret  av dette plettfrie begjæret.

Da jeg kom ut av hagen,

så jeg et fargerikt forsamling

som hadde feiret bursdagen min.

Lubne aprikoser som danset persisk perfekt,

og strødde sukker på folks hode,

store kirsebær som laget rød vin,

grønne plommer fra edle familier,

velkledde appelsiner og lime,

parfyme duften deres gjorde meg gal

søte sitroner som hadde sukkerholdige smil,

og vannmeloner og pistasjenøtter som lo høyt.

Den andre gangen traff jeg verden i enn tusen månelys natt.

Hvite appelsin blomster hadde sprunget ut

Og jeg kunne ikke finne månen mellom dem.

Den tredje gangen var det mørkt.

Jeg kjente ikke  dag og natt.

Det var støv og røyk og brann.

Jeg hørte lyden av verdens gråt.

Verden satte seg under en hodeløs palme, 

La hånden sin  på palme stammen

Og gråten fikk jorden til å skjelve

Jeg spurte pappa: Hvor er vi?

Han sa: Iran

spurte mamma: Hvem er vi?

Hun svarte: Muslimer

Jeg forstod Iran var der, men ikke Muslim.

Naboen sa: Du må elske Jesus.

Butikkeieren var glad i Moses.

Og læreren var forelsket i Zoroaster.

Men jeg som ikke hadde lekt med noen av dem, valgte Iran.

Fordi det presenterte meg  og verden for hverandre.

Men verdens gråt stoppet ikke !

Den sa at det var krig, men visste ikke hvorfor.

Knyttnever hevet og grener slått i stykker,

Sola var nervøs av nytteløs begeistring.

Pappa hylte.

Og mamma la et svart tøystykke på hodet i stedet for blomster.

Pappa ropte: Persia, Iran!

Og holdt hodet som en stolt tiger.

Mamma gjorde sinte øyne

Og snurret et svart tøystykke rundt hodet

der det stod: Jerusalem ,Karbala

Og smilte ikke etterpå.

Og på denne måten 

startet skyttergravskrigen i hjemmet.

Da pappa kom tilbake fra kampen

tok han ikke med  det svarte håret sitt .

Men fant en ny kjæreste  som var hvit 

og het Heroin.

Mamma satt heller ikke på gjerdet

Hun fant en kjæreste som het Quran og snakket arabisk!

Og etter det ble jeg og verden ensomme for alltid.

Om dagene satt vi sammen ved urtegården

Og plasket med føttene i bekken.

om nettene sang vi gamle sanger i myggnetting

sammen med persimonræerne.

Vi var uønsket og ingen trengte oss.

Verken Kommunister,

eller Hizbollahister,

eller Imperialister,

ikke engang Nasjonalister,

ville ha oss.

Derfor flyttet vi til kjelleren.

og inngikk en hemmelig brorskap spakt

om å forbli forelsket.

Vi kuttet i våre fingrene som ved Indianerrituale

Og blandet vårt blod,

Og sverget ved Kyros den store sitt navn

Og Kyros sin strømmende sjel ble forsang til vårt bryllup .

2 jun2016